Dette blir undersøkt ved en klarering

Klareringsprosessen innebærer en omfattende personkontroll der informasjon om deg blir kontrollert. Dette er informasjon du har oppgitt selv i personopplysningsblanketten, og informasjon som hentes fra andre kilder. Dette er blant annet fra offentlige myndigheter, referanser, arbeidsplasser, åpne kilder og flere registre. Noen av disse registrene er:

  • Folkeregisteret
  • Straffesaksregisteret
  • Kredittopplysningsregistere

En slik personkontroll kan ikke bli gjennomført uten din tillatelse. Denne gir du ved å fylle ut og signere personopplysningsblanketten. Hvis vi har behov for innsyn i helseopplysninger vil vi måtte hente inn ytterligere samtykke fra deg.

Vi anbefaler at alle som skal klareres leser veiledningen til utfylling av blanketten før de fyller ut personopplysningsblanketten. Her blir det gitt nærmere forklaringer som skal gjøre det lettere å fylle ut skjemaet riktig.

Både blanketten og veiledningen finner du på nettsidene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

 

Flere kan bli kontrollert i klareringsprosessen

Avhengig av hvilket nivå du (hovedpersonen) skal klareres for kan andre personer (nærstående personer) også inngå i personkontrollen. Det kan for eksempel være ektefelle, kjæreste, søsken, foreldre eller nære venner.

For noen av nivåene skal det gis opplysninger om nærstående personer, men for nivået KONFIDENSIELT er det i utgangspunktet tilstrekkelig med opplysninger om hovedpersonen. I noen tilfeller kan det også bli etterspurt opplysninger om nærstående personer for nivået KONFIDENSIELT.

 

Hovedregelen er at følgende personer blir kontrollert for hvert klareringsnivå:

  • STRENGT HEMMELIG – opplysninger om hovedperson og nær familie (ektefelle, samboer eller partner, barn, foreldre og søsken)
  • HEMMELIG – opplysninger om hovedperson i tillegg til ektefelle, samboer eller partner
  • KONFIDENSIELT – opplysninger om hovedperson

 

Du kan lese mer om dette i veiledningen til personopplysningsblanketten. Denne finner du på nettsidene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Det er viktig at du leser veiledningen til utfylling av blanketten nøye før du fyller den ut, og at du fyller ut alle relevante punkter tilstrekkelig.

 

Dine rettigheter

Du har rett til å få vite om resultatet på klareringen. Hvis klareringen blir innvilget gir vi beskjed til virksomheten som har sendt forespørsel om å få deg klarert. Hvis du vil vite status på klareringen din må du henvende deg til autorisasjonsansvarlig i virksomheten dette gjelder.

Om du ikke får innvilget klareringen vil du få et brev med en begrunnelse. Du vil samtidig motta informasjon om rett til innsyn og klagerett. Du kan lese mer om innsyn og klageadgang i Veileder i personellsikkerhet, punkt 2.13-2.15 og 2.17 (PDF, nsm.stat.no). Klage på avgjørelse skal sendes til SKM innen tre uker etter at avgjørelsen har kommet frem til mottakeren.

I avgjørelsen skal det legges vekt på forhold som er relevante for å vurdere personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av skjermingsverdig informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur.

Opplysningene som kommer fram i personkontrollen skal ikke benyttes til andre formål enn klarering og den sikkerhetsmessige oppfølgingen av personen.

Du kan lese mer om personvern på nettsidene til Datatilsynet.

Personopplysningsloven, sikkerhetsloven og arkivloven setter rammene for hvilke opplysninger som kan lagres og forvaltes.

 

Dine plikter

Når du er sikkerhetsklarert plikter du å holde autorisasjonsansvarlig orientert om forhold som kan ha betydning for din sikkerhetsmessige skikkethet. Autorisasjonsansvarlig er alltid en ansatt i virksomheten som har bedt om klarering av deg.

Dette gjelder blant annet endringer i informasjonen du har oppgitt i personopplysningsblanketten, som inngåelse av nytt ekteskap, samboerskap, eller endret helsetilstand. Opplysningsplikten gjelder fra du har signert personopplysningsblanketten.

 

Sikkerhetssamtale

En sikkerhetssamtale er en samtale mellom deg som vurderes sikkerhetsklarert og en eller flere saksbehandlere fra Sivil klareringsmyndighet. I loven står det at om det er tvil om en person er sikkerhetsmessig skikket, skal SKM holde en sikkerhetssamtale med personen.

Du har rett til å stille med bisitter som personlig støtte. Nærstående personer som blir omfattet av personkontrollen kan ikke stille som bisitter. Hvis du ønsker å ha med en bisitter bør du informere SKM om hvem du ønsker å ha med deg i forkant av samtalen. Denne personen skal ikke delta i samtalen, men kontrollere at samtalen ikke blir gjennomført på en utilbørlig måte.

Alt du sier i sikkerhetssamtalen er underlagt taushetsplikt. Du er forpliktet til å gi utfyllende og korrekte opplysninger om ethvert forhold som kan være relevant for vurderingen av din sikkerhetsmessige skikkethet.

Innholdet i sikkerhetssamtalen skal dokumenteres med lydopptak eller audiovisuelt opptak. Audiovisuelt opptak krever ditt samtykke. Blir du innkalt til sikkerhetssamtale vil du motta utfyllende informasjon i et brev.

Du er ikke pliktet til å møte opp til sikkerhetssamtalen, men å nekte å delta vil bli vektlagt i vurderingen.

 

Refusjon av utgifter til samtalen

SKM dekker rimelige og nødvendige utgifter til reise og opphold for oppmøte til sikkerhetssamtale. Som regel vil dette være reiseutgiftene du har ved bruk av kollektivtrafikk. Hvis du har lang reisevei og er avhengig av overnatting for at sikkerhetssamtalen skal kunne gjennomføres må du avklare dette på forhånd med SKM.

Utgifter til bruk av taxi eller bruk av egen bil dekkes normalt ikke. Tapt arbeidsfortjeneste og utgifter til bisitter under sikkerhetssamtalen dekkes heller ikke.

 

Bakgrunn

Skal du jobbe med skjermingsverdig informasjon eller ha adgang til områder hvor slik informasjon blir håndtert, må du være sikkerhetsklarert og autorisert før du får tilgang. Det er din virksomhet som setter i gang prosessen, du kan ikke selv be om å bli sikkerhetsklarert.

 

Oppdatert 20.5.2020